Vi er en gjeng fra Øvrebø Videregående Skole som har fått lov til å reise til Kathmandu i Nepal for å oppleve menneskene, kulturen og landet gjennom å jobbe som frivillige på et dagsenter for psykisk utviklingshemmede barn.



lørdag 5. november 2011

Fredag og lørdag - starten på en spennende helg!















Dag 3

I dag var det litt lettere å gå på dagsenteret. Vi var litt mer kjent fra i går, og visste litt mer om opplegget. Vi gledet oss til å komme tilbake i dag, og vi ble tatt veldig godt i mot. Når vi kom inn i fellesrommet var det mange som hilste og smilte, og noen var raske med å sette seg ved siden av oss eller på fanget. Mens vi ventet på at det skulle starte, slo Emma hjul foran alle. Det var kjempegøy! To av de større guttene skulle også vise hva de kunne, og de slo “araber”. Det kunne Emma også, så vi fikk en flott turnoppvisning før samlingen startet. De fikk mye applaus fra begeistrede barn og voksne.

Det er så flott å se at de større barna hjelper de mindre barna. De bærer stoler og bord, og de barna som ikke kan gå, rundt forbi.

Vi prøvde å gå på andre grupper enn i går, og Silje gikk fort inn på det grønne rommet med de litt større ungdommene. Ingvild ønsket å være på gul gruppe, der skulle de ha maling og andre kunstaktiviteter. Det er tre voksne mennesker fra Irland som driver et lite kunstprosjekt på senteret for tida, veldig moro.

Anne Cecilie gikk på det lilla rommet. Hun blåste opp ballonger for barna, det likte de veldig godt.

Dag 4

I dag var det lørdag. Jentene håpte de kunne sove litt lengre, men vi hadde avtalt med Chuda å dra til Apetempelet “Swayambo” kl 10. For å komme opp til tempelet måtte vi gå opp 365 trappetrinn. Da var det godt med noen pauser underveis. Bare til informasjon: Emma, Helene og Anne Cecilie tok det som en trening, og løp opp minst halve trappa!

Det som var overraskende for jentene at det var veldig mye boder og masse små ting å få kjøpt oppe på tempelet.

I tempelet tilber de gudene deres. De tenner lys, hiver ris utover, gir penger og får vasket hendene. Det er masse duer der, og de blir sett på som hellige.

Det var fullt av apekatter overalt, de gjorde morsomme ting, og vi tok masse bilder av dem. Vi så en mann som ble angrepet av en apekatt, men de er stort sett fredelige.

Oppover trappa satt mange tiggere. Det var trist å se dem.

Etterpå måtte vi forte oss hjem igjen, for da skulle vi i barnedåp på huset her. Vi pynta oss så godt vi kunne. Det var satt masse stoler utover i hagen, men rett før festen startet, kom det noen regndråper så vi trakk inn under taket. Alle gjestene på huset her var invitert + noen venner av familien, så vi var rundt 30-40 personer samlet. Da de nepalske gjestene ga gave til ungen, tok de også noe rødfarget ris i panna på den, og flere av de nærmeste matet også barnet med en skje ris. Dette er første gangen barnet spiser ris. Barnet var også sminket med sort rundt øyene.

Vi ble servert nepali festmat. Først vi fikk noe chipslignende snacks. Etterpå fikk vi servert ris med mange sterke, gode retter til. Det vil si, ikke alle likte maten like godt, men vi prøvesmakte den i hvert fall. Vi satt og snakket, og vi traff Tulsa, lederen for dagsenteret også.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar