Da er vi kommet vel hjem og tilbake i hverdagen. Minnene har vi enda, og vil gjerne dele med resten av skolen. Vi skal lage en Nepaldag etterhvert hvor vi vil vise bilder og film, dele ut smaksprøver på litt Nepali mat og spille Nepali musikk for publikum. Det blir gøy!
torsdag 24. november 2011
Vel hjemme!
Da er vi kommet vel hjem og tilbake i hverdagen. Minnene har vi enda, og vil gjerne dele med resten av skolen. Vi skal lage en Nepaldag etterhvert hvor vi vil vise bilder og film, dele ut smaksprøver på litt Nepali mat og spille Nepali musikk for publikum. Det blir gøy!
Tid for farvel, men ikke uten en skikkelig hagefest!
Hagefest på Norwegian House!
Siste dag med barna på dagsenteret bestemte vi oss for å lage en skikkelig hagefest! Vi fikk låne hagen på norwegian house, og dagen før bakte vi boller og pyntet med ballonger, rislamper og girlandere. Vi okkuperte hele klessnora med fargerik pynt!
Vi var veldig spente på hvor mange som kom, og kvart over ti kom en stor buss kjørende inn porten, og ut veltet små og store feststemte barn. Alt i alt talte vi nok 60 små og store, hele hagen vrimlet. Først fikk de som ville, malt blomster, stjerner eller hjerter i ansiktet. De fikk skikkelige festhatter med glitter og stas, og de norske kanelbollene falt i smak!
Silje dro i gang sin populære sangstund med de faste sangene “head and shoulders” og “He’s got he whole world” og tilslutt “If you’re happy and you know it”. Ungene har lært seg mer og mer sangene, og var veldig med.
Ingvill løp på butikken og kjøpte en is til hver. Det var godt i varmen!
Etterpå prøvde vi oss på “bro, bro, brille” og “bjørnen sover”. De ble med etter hvert, selv om det ikke var så lett å forklare lekene på engelsk. Mye tull og tøys og latter og moro ble det uansett!
Da isen var fortært, og brusen var tømt, var det tid for å si farvel. Det var litt trist syntes vi, for det er siste gang vi får se de. Vi har rukket å bli glad i barna, og alle har fått seg noen favoritter som de har blitt ekstra glad i.
Etter mye vinking og noen slengkyss rullet de ut av porten. Alle var enige om at det var en vellykket fest, og vi og barna hadde kost oss skikkelig!
PS: hvis dere lurte på hvor det ble av alle ballongene, ble de festet fremme på bussen, og en hel del ble slengt inn i bussen, til stor begeistring!
TAKK FOR DENNE GANG!
tirsdag 8. november 2011
En svært vellykket dag på dagsenteret!
mandag 7. november 2011
Norwegian House
Tilbake i full fart etter helga!
I morgen, tirsdag, blir det ekstra gøy å dra på dagsenteret. Vi sitter nå og planlegger et opplegg for “yellow group”. Vi har fått lov av Tulsa å gjøre hva vi vil, og da er det bare sette i gang!
Vi har tatt med oss maling, farga ark, fargeblyanter, sakser og ballonger fra Norge. Vi har bestemt oss for å ha tre aktiviteter hver dag, to lageting og en aktivitet som inneholder sang og bevegelse.
Vi var litt inspirert av de irske kunstnerne som har vært på dagsenteret den første uka. Så til i morra har vi klippet ut en papirdokke som de skal lime sammen på et ark, og vi skal lage litt hjerter og pynte sommerfugler. Vi har også øvd litt på å synge “He’s got he whole world in his hands” og “Head and shoulder, knees and toes” så det skal vi også gjøre sammen. Hvis vi blir fort ferdige med klipping og liming, har vi en liten såpeboblemaskin som vi kan ta med ut og ha det moro med.
lørdag 5. november 2011
Fredag og lørdag - starten på en spennende helg!
Dag 3
I dag var det litt lettere å gå på dagsenteret. Vi var litt mer kjent fra i går, og visste litt mer om opplegget. Vi gledet oss til å komme tilbake i dag, og vi ble tatt veldig godt i mot. Når vi kom inn i fellesrommet var det mange som hilste og smilte, og noen var raske med å sette seg ved siden av oss eller på fanget. Mens vi ventet på at det skulle starte, slo Emma hjul foran alle. Det var kjempegøy! To av de større guttene skulle også vise hva de kunne, og de slo “araber”. Det kunne Emma også, så vi fikk en flott turnoppvisning før samlingen startet. De fikk mye applaus fra begeistrede barn og voksne.
Det er så flott å se at de større barna hjelper de mindre barna. De bærer stoler og bord, og de barna som ikke kan gå, rundt forbi.
Vi prøvde å gå på andre grupper enn i går, og Silje gikk fort inn på det grønne rommet med de litt større ungdommene. Ingvild ønsket å være på gul gruppe, der skulle de ha maling og andre kunstaktiviteter. Det er tre voksne mennesker fra Irland som driver et lite kunstprosjekt på senteret for tida, veldig moro.
Anne Cecilie gikk på det lilla rommet. Hun blåste opp ballonger for barna, det likte de veldig godt.
Dag 4
I dag var det lørdag. Jentene håpte de kunne sove litt lengre, men vi hadde avtalt med Chuda å dra til Apetempelet “Swayambo” kl 10. For å komme opp til tempelet måtte vi gå opp 365 trappetrinn. Da var det godt med noen pauser underveis. Bare til informasjon: Emma, Helene og Anne Cecilie tok det som en trening, og løp opp minst halve trappa!
Det som var overraskende for jentene at det var veldig mye boder og masse små ting å få kjøpt oppe på tempelet.
I tempelet tilber de gudene deres. De tenner lys, hiver ris utover, gir penger og får vasket hendene. Det er masse duer der, og de blir sett på som hellige.
Det var fullt av apekatter overalt, de gjorde morsomme ting, og vi tok masse bilder av dem. Vi så en mann som ble angrepet av en apekatt, men de er stort sett fredelige.
Oppover trappa satt mange tiggere. Det var trist å se dem.
Etterpå måtte vi forte oss hjem igjen, for da skulle vi i barnedåp på huset her. Vi pynta oss så godt vi kunne. Det var satt masse stoler utover i hagen, men rett før festen startet, kom det noen regndråper så vi trakk inn under taket. Alle gjestene på huset her var invitert + noen venner av familien, så vi var rundt 30-40 personer samlet. Da de nepalske gjestene ga gave til ungen, tok de også noe rødfarget ris i panna på den, og flere av de nærmeste matet også barnet med en skje ris. Dette er første gangen barnet spiser ris. Barnet var også sminket med sort rundt øyene.
Vi ble servert nepali festmat. Først vi fikk noe chipslignende snacks. Etterpå fikk vi servert ris med mange sterke, gode retter til. Det vil si, ikke alle likte maten like godt, men vi prøvesmakte den i hvert fall. Vi satt og snakket, og vi traff Tulsa, lederen for dagsenteret også.